Vel. Planen er lagt. Det mest konkrete er dog reiseruta, uten spesifiserte etapper eller mengde tid eller kilometer for sådanne.
Opprinnelig var tanken hele veien til Bergen, men etter sist bilferie til stedet, så husker jeg endeløse inn- og utfjorder, samt alskens bergtopper og daler fra man kommer ned fra fjellet. En onkel, Onkel Geir, foreslo over en kopp kaffe å sykle ned Rallarveien og ta båt fra Flåm, og jeg må si det gjorde veldig godt i lårene, og stumpen, bare ved tanken.
Det viktigste for meg er egentlig å komme meg over fjellet; kyst til kyst.
Idéen om denne turen kom til meg da jeg satt og lurte på hva jeg skulle finne på i sommer. Min datter Maria og jeg skal prøve oss på Sandefjord-Flekkefjord neste år, og da er jo denne sommeren helt åpen for en tur for meg på egen hånd. Men hvor?
Tanken kom ganske fort. Bergen. Onkel Geir bor i Bergen, og han trenger jo besøk. Og Bergen er jo så fin en by, i pent vær, og i Bergen skinner alltid sola på postkort. Jeg har også andre kjenninger i Bergen, og turen er såpass lang og målet såpass langt borte fra hjemme, at jeg kan jo helt sikkert finne på noe sprell som premie. Selv om det ikke hadde overrasket meg om jeg ble møtt av kjerring og unger ved ankomst, med latteren rungende av nyervervet cowboygange og ordene "Ble du våt?". Jeg har nemlig vært i Bergen før, og jeg ble våt alle gangene.
Men uansett, Bergen ble målet.
Planleggingen er nå, vel halvannen måned før avreise, vel i gang. Ruta er lagt (se kart). Treningen på (reklame følger) e2 treningssenter (reklame er etter som jeg så i nyhetene ikke lov uten forklaring, men jeg er usikker på om min leserskare er stor nok til at det får økonomiske følger for min del, men siden det offentlige betaler meg kun en luselønn for å holde befolkningens gamle, og/eller avgåtte mennesker i live, så tar jeg ingen sjanser!!!) har gjort meg veltrimmet som en maskin...vel, ikke helt. Det tar forbannet lang tid å få en kropp som den Olaf Tufte har, mye lengre enn jeg trodde. Strengt tatt er jeg ikke i nærheten, og jeg undrer meg på om jeg noensinne kommer til å få muskler. NOK om det! Jeg trener i alle fall.
Sykkeltreningen er også i gang, dog noen tydelig forbedring av sykkelformen er jeg ikke sikker på om jeg kan spore, men jeg er nå eier av sykkelbukse, sykkelsko og kompresjonstights; faktisk jeg har anskaffet mer treningstøy det siste året, enn jeg har gjennom hele livet frem til ett år siden.
Tights...jeg må si noen ord om tights. Eller menn i tights. ENDELIG! Jeg har, som erfaren superheltnerd, savnet muligheten for menn/gutter å bruke tights uten å bli ledd av helt siden første gang jeg ble ledd av. Nå er tiden her, og jeg er glad. Så glad at jeg skrev en mail til Marvel, om at menn i midtlivskrisen burde også få muligheten til å kjøpe treningstøy med tegningene til sine superhelthelter. Klatrere i Spider-Man drakt, syklister i\med skallen til Punisher på brystet, orienteringsløpere som ser ut som Wolverine. Oh, glede! Svaret var at de skulle sende idéen til markedsavdelingen, og de gratulerte meg med midtlivskrisa og ønsket meg lykke til med treningen. Kan godt være de lo godt.
(Robin Hood: Men in Tights)
Så. Hvorfor?
Vel. Midtlivskrise er noe enhver mann burde ta på alvor, og erkjenne som en del av enhver manns rettigheter. Noen får seg Ferrari, noen får seg elskerinner og noen tar på seg joggebuksa og får hjerteinfarkt 1. Januer. De av oss som overlever de innledende rundene kan kultivere krisen, og gjøre den til vår egen; og enkelte, som jeg, kan gjøre den til allemannseie via en blogg. Man(n) kan gå sammen flere menn, og legge ut på gutteturer i skog og mark, drepe bjørn med pil og bue, fange fisk med hendene og overleve i villmarken, men jeg er ikke så glad i andre menn, og ikke er jeg spesielt glad i villmarken. Så en tur på asfalt med UTSIKT over villmarken, og med muligheter for hytter og espresso på veien, det passer meg faktisk ganske så bra.
Jeg vil gjøre dette fordi det er egentlig ganske dumt, og for å bevise for meg selv og verden ellers, at selv middels trente menn, med en relativt positiv innstilling til livet, kan klare noe slikt. Også uten det dyreste utstyret.
Jeg tror dette kan bli ganske så morsomt jeg. Om jeg da ikke dør på veien. Det ville vært kjedelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar